Lang ventetid på økonomisk rådgivning

Posted by admin on December 08, 2014
Uncategorized

Gjeldskrisen i Norge debatteres fortsatt heftig i mediene og nå kommer det også frem at de som har krav på økonomisk rådgivning fra kommunene ofte må vente svært lenge på å få et ytelse som de har krav på.

I følge lovverket er det slik at norske kommuner skal kunne tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere innen rimelig tid, og rimelig tid ansees som 12 dager til maksimalt én måned. 1 av 10 kommunen klarer fristen på én måned, men det finnes også mange eksempler som skisserer en ventetid på 3 til 8 måneder, og da sier det seg selv at det for svært mange nordmenn kan være for sent.

Når man havner i en økonomisk knipe er det viktig at man får den hjelpen man trenger raskt, og da er det selvsagt uholdbart at ventetiden i verste fall kan strekke seg over flere måneder. Loven sier at man skal bør få svar på en henvendelse innen 14 dager, og maksimalt én måned. Det er derfor ingen tvil om at det er mange kommuner som ikke følger det norske lovverket på akkurat dette punktet og det er mange som er nødt til å se nærmere på sine rutiner. Jorge Jensen i Forbrukerrådet er svært skuffet over tallene som har blitt presentert, og påpeker at dette har vært en fokusområde som det har blitt jobbet med. Han konkluderer med at man nå på ny er nødt til å gjennomgå dette systemet slik at man får det slik som man skal ha det.

Usikrede lån og kredittkortgjeld har blitt vanligere og vanligere, og selv om det ikke er noe galt med slike lån i utgangspunktet, så er det ingen tvil om at dette har blitt en utfordring for norske husholdninger i dag. Kunnskapen om økonomisk håndtering er altfor dårlig og det må tydeligvis settes inn et stort fokus på hverdagsøkonomi i Norge så fort som mulig. Faktum er at ekspertene mener at denne gjelden gjennomsnittlig er så lav at det er noe alle norske husholdninger skal kunne klare med, men at det av helt bestemte grunner ikke er slik allikevel.

Det man peker på er at nordmenn er såkalte økonomiske analfabeter som ikke evner å tenke tæring etter næring. Med det mener man at det å betale regningene sine er noe som prioriteres ned mens det å forbruke pengene er noe man tydeligvis foretrekker. Selvsagt er det slik at man kan forstå dette, men det er allikevel skremmende å få vite at det er slik mennesker i dag tenker.

Sagt med andre ord: dette er ikke økonomiske luksusfeller – det er dårlig økonomisk håndverk av det norske folk!